Arbeidsfolk har mye å miste: Hva står på spill?

Når vi nærmer oss stortingsvalget 2025, står vi overfor et veivalg som vil påvirke arbeidsfolk i hele landet. Tankesmien Agenda har i sitt notat «Mye å miste» tydeliggjort hva som står på spill dersom høyresiden får makten.

Politikken som påvirker hverdagen
Høyresiden, med partier som Høyre og FrP, har historisk prioritert skattekutt for de som har mest, ofte på bekostning av velferdstjenester som barnehage, skole og helsetilbud. Dette fører til økte kostnader for vanlige folk og svekkede offentlige tjenester.

Venstresiden derimot, representert ved partier som Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Senterpartiet, har fokus på å styrke velferdsstaten, sikre trygge arbeidsplasser og opprettholde et sterkt offentlig tjenestetilbud. Dette er politikk som direkte gagner arbeidsfolk og deres familier, og er grunnen til at fagbevegelsen har samarbeidet med partiene som er enige i vår politikk.

Hvorfor arbeidsfolk bør stemme venstresiden

Trygghet i arbeidslivet: Venstresiden arbeider for faste ansettelser, rettferdige lønnsforhold og et sterkt vern mot sosial dumping.
Styrket velferd: Investering i helse, utdanning og omsorg sikrer at alle, uavhengig av inntekt, får tilgang til nødvendige tjenester.
Rettferdig skattepolitikk: Gjennom en progressiv skattepolitikk bidrar de som har mest, mer til fellesskapet, noe som kommer alle til gode.
Desentralisering og distriktsutvikling: Venstresiden jobber for levende lokalsamfunn, med fokus på å opprettholde arbeidsplasser og tjenester i hele landet.

Høyreorientert politikk

Skattepolitikk: Økte forskjeller

Skattekutt prioriteres, særlig for de med høyest inntekt og formue.
Reduserte inntekter til fellesskapet fører til kutt i offentlige tjenester.
Skattebyrden skyves over på vanlige arbeidstakere og lavinntektsgrupper.

Velferd: Kutt i tilbud – økte behov

Redusert finansiering til helsestasjoner, hjemmesykepleie, barnehager og sosialhjelp. Dette fører blant annet til dyrere barnehage og SFO og økt moms på bøker.
Økt privatisering og kommersialisering av velferdstjenester gir dårligere tilgjengelighet og større ulikhet i tjenestetilbudet.
Færre tjenester for de som trenger dem mest, samtidig som behovene øker.

Arbeidsliv: Mer makt til arbeidsgivere

Svekkelse av arbeidstakerrettigheter og fagbevegelsens rolle i trepartssamarbeidet.
Økt rom for midlertidige ansettelser, svekkede stillingsvern og press på lønns- og arbeidsvilkår.
Svekket innsats for seriøsitetsarbeid i arbeidslivet, særlig i utsatte bransjer.
Usikkerhet om sykelønna

Distriktene: Sentralisering og svekket lokaldemokrati

Redusert støtte til landbruk og distriktsnæringer svekker bosettingsgrunnlaget utenfor byene.
Samferdsels- og tjenestetilbud sentraliseres, som gjør hverdagen vanskeligere i mindre kommuner.
Lokale arbeidsplasser forsvinner, og kommunene får mindre handlingsrom.
Dyrere barnehage, dyrere ferge, dyrere studielån i distriktene

Lobbyisme og maktkonsentrasjon

Økende innflytelse fra pengeinteresser og lobbyorganisasjoner på høyresiden.
Store pengegaver fra privat sektor til høyrepartier gir bekymringer om politisk påvirkning.
Politikken favoriserer de rikeste og bidrar til maktkonsentrasjon på bekostning av folkestyret.

Økende sosiale forskjeller

Inntekts- og formuesforskjellene vokser.
Andelen i midten av samfunnet krymper – flere blir rike, men også flere faller under fattigdomsgrensa.
Økte forskjeller svekker sosial mobilitet og øker konfliktnivået i samfunnet.
Usosiale kutt som kan komme ved regjeringsskifte: Kutt i feriepengene til arbeidsledige og permitterte, kutt i trygd for uføre, kutt i fagforeningsfradraget, dyrere velferdsgoder og omsorgstjenester

Eksempler fra høyrestyrte kommuner

Bergen: Kuttet eiendomsskatten – samtidig nedskjæringer i skole, helsestasjoner og sosialtjenester.
Oslo: Reduserte eiendomsskatten – førte til store budsjettkutt i bydelene, blant annet i hjemmesykepleie og barnehager.
Trondheim: Kutt i eiendomsskatten, samtidig som de kutter i skole og barnevern
Dette mønsteret gjentas i flere høyrestyrte kommuner over hele landet.