Unionen fagforening ser en kraftig økning i saker der arbeidsgivere bestrider sykemeldinger. Dette setter sykemeldte arbeidstakere i en sårbar situasjon, der de risikerer å stå uten inntekt i lang tid. Utviklingen bekymrer oss, og nå er det på tide at fagbevegelsen reagerer kraftigere enn tidligere!
Hva er bestridelse av sykemelding?
Utgangspunktet er at alle norske arbeidstakere har rett på full lønn under sykdom. Arbeidsgiver skal betale sykelønn for de første 16 kalenderdagene av sykemeldingen, og NAV betaler resten – i inntil ett år. Arbeidsgiver har ikke rett på informasjon om din sykdomshistorikk eller diagnoser. Velferdssystemet rundt sykelønn bygger på en tillit til at fastlegene vurderer vår sykdom i fortrolighet, og sykemelder oss dersom vi oppfyller vilkårene for sykelønn. Det er NAV som gir fastlegene mulighet til å sykemelde oss, og NAV kan trekke denne adgangen tilbake. Det er bare fastlegene arbeidsfolk kan gå til, for å bevise at de faktisk er syke. Likevel har norske arbeidsgivere en snever adgang til å bestride din sykemelding, og nekte å betale ut din sykelønn.
Bestridelse av sykemelding er det som skjer når arbeidsgiver informerer NAV om at de ikke godtar din sykemelding, og at de derfor ikke vil betale ut sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dette kan skje uavhengig av om du har egenmeldt eller legemeldt sykefravær.
Stilles det strenge krav?
Utgangspunktet er at det skal mye til før arbeidsgiver kan bestride en sykemelding. I følge NAV sine nettsider har arbeidsgiver bare lov til å bestride sykemeldinger dersom de har «god grunn» til å mistenke at du ikke faktisk er syk eller skadet. De kan også bestride sykemelding dersom de kan dokumentere at du nekter å medvirke til sykeoppfølging, jf. aml § 2-3.
Arbeidsgivere må også kunne dokumentere at de har snakket med den ansatte før bestridelsen sendes til NAV, og oppgi gode grunner for hvorfor de ikke godtar sykemeldingen som er sendt.
Dette er ikke realiteten i sakene vi ser. Mange av våre medlemmer opplever å få bestridt sine sykemeldinger, selv om det er åpenbart for arbeidsgiverne at de faktisk er syk. Vi ser eksempler på arbeidsgivere som bestrider til tross for at det foreligger sykemeldinger som vister positive testresultater for Covid-19, sykemeldinger grunnet veldokumenterte senebetennelser, og ellers flere arbeidsgivere som sender bestridelser uten å i det hele tatt diskutere saken med sine ansatte.
Det virker heller ikke som at NAV har mulighet til å avvise bestridelser, selv der vilkårene de oppstiller på sine nettsider åpenbart ikke er oppfylt. Vi ser saker hvor det ikke finnes dokumentasjon på at saken er diskutert med de ansatte, og saker hvor arbeidsgiver i realiteten ikke har oppgitt noe utover «dårlig magefølelse» som begrunnelse for sin mistanke. Selv i disse sakene går NAV videre med bestridelsessaken overfor den enkelte arbeidstaker, som ofte blir pålagt å legge frem nye legeerklæringer og gi innsyn i fulle journalopplysninger. Dette fører til lang saksbehandlingstid, og er en belastning for den syke arbeidstakeren.
Konsekvensen av bestridelser
Konsekvensen av at arbeidsgiver bestrider en sykemelding, er at den ansatte står uten inntekt på dagen. Du kan ha rett på å få sykelønnen tilbakebetalt, men det tar lang tid for NAV å vurdere dette. Saksbehandlingstiden er nå opp mot 12 måneder i bestridelsessaker.
Arbeidsgivers bestridelse setter dessuten i gang en annen prosess, hvor NAV også må vurdere om du har rett på sykelønn for tiden etter arbeidsgiverperioden. Dersom arbeidsgiver bestrider en langvarig sykemelding, risikerer du altså stå helt uten inntekt mens du er sykemeldt, inntil NAV har behandlet spørsmålet om bestridelsen var velbegrunnet eller ikke.
Selv dersom ditt syn vinner frem og NAV konkluderer med at arbeidsgivers bestridelse var grunnløs, får du bare utbetalt den sykelønnen du skulle hatt hele tiden. Du får ikke engang innvilget forsinkelsesrenter for beløpet. Arbeidsgivere taper med andre ord ingenting på å bestride sykemeldinger, selv der de er åpenbart grunnløse. Det er dette smutthullet vi nå ser at flere arbeidsgivere ønsker å benytte seg av.
Samtidig går NHO ut på sine nettsider og informerer arbeidsgivere om at «det kan være mange grunner til å bestride en sykemelding». De nevner for eksempel at bestridelse kan være berettiget dersom sykemeldingen er tilbakedatert, den ansatte hadde varslet fravær før sykdom inntraff, eller er i en arbeidskonflikt. De har lagt ut ferdige maler for å sende bestridelser. Dersom NAV skulle komme til at bestridelsen var grunnløs etter første saksbehandlingsrunde, informerer NHO samtidig om at det kan «være hensiktsmessig å påklage NAVs refusjonsvedtak til Ankenemnda», fordi inngivelse av anke «er lite ressurskrevende». NHO skriver ikke et ord om hvor belastende en bestridelsesprosess kan være for den sykemeldte ansatte.
Hva skal vi gjøre med det?
Bestridelsesreglene kan altså sette arbeidstakere i en presset situasjon der de risikerer å stå uten lønn på dagen, langt frem i tid. I verste tilfelle står man under sykdom og uten inntekt, alene i en kamp mot både arbeidsgiver og NAVs byråkratiske system.
Det sier seg selv at dette er et veldig kraftig maktmiddel. Den kraftige økningen i ubegrunnede bestridelsessaker som har oppstått i kjølvannet av sykelønnsdebatten, demonstrerer også at enkelte arbeidsgivere ikke evner å håndtere dette maktmiddelet på en forsvarlig måte. Når et så kraftfullt middel brukes ukritisk, må fagbevegelsen reagere tydelig tilbake.
Unionen fagforening mener som et klart utgangspunkt at adgangen til bestridelse av sykemelding bør fjernes. Systemet kan misbrukes av useriøse arbeidsgivere, og fungerer ikke slik det var ment. Det må finnes bedre måter å gi beskjed til NAV dersom man mistenker at en fastlege sykemelder folk uten grunnlag, på en måte som ikke rammer den enkelte sykemeldte arbeidstakeren.
Dersom bestridelsesadgangen ikke blir fjernet, burde vi uansett ta grep for å gjøre regelverket mindre sårbart for misbruk, og bedre egnet til å ivareta arbeidstakerne:
1) Arbeidsgivere kan ikke ha lov til å tilbakeholde sykelønn når de bestrider en sykemelding. Arbeidsgivere burde heller få refundert feilutbetalt sykelønn fra NAV, dersom de får medhold i bestridelsen. Dette ville luket ut en del arbeidsgivere som bestrider på ikke-eksisterende grunnlag, for å utsette sykelønnsutbetalingen i omtrent et år. Vår erfaring er at mange arbeidsgivere som bestrider på manglende grunnlag, enten er useriøse aktører eller er i nærheten av konkurs.
2) Det må koste noe å fremsette grunnløse bestridelser. Slik reglene fungerer i dag, risikerer arbeidsgiver ikke en gang å måtte betale forsinkelsesrenter på sykelønnen som er tilbakeholdt på uriktig grunnlag. Vi ønsker en endring der arbeidsgivere enten må betale forsinkelsesrenter, eller en form for bot ved grunnløse bestridelser. Det burde ikke eksistere noe økonomisk insentiv for å benytte et så kraftig maktmiddel som dette.
3) NAV må kunne avvise bestridelsessaker uten videre behandling, dersom det er klart for NAV at bestridelsen åpenbart er grunnløs, eller er begrunnet i usaklige forhold. NAV må også kunne avvise saken, dersom arbeidsgiver ikke har vedlagt dokumentasjon på at saken er diskutert med arbeidstakeren.
Inntil reglene rundt bestridelse blir bedre, må fagbevegelsen reagere tydeligere dersom arbeidsgivere bestrider våre sykemeldinger uten god grunn.
I Unionen fagforening kommer vi til å fremsette lønnskrav grunnet ulovlig tilbakehold av lønn i arbeidsgiverperioden, dersom arbeidsgivere har fremsatt åpenbart grunnløse bestridelser av våre medlemmers sykemeldinger. Det kan også bli aktuelt å anmelde spesielt alvorlige tilfeller som mulige brudd på forbudet mot lønnstyveri i straffeloven § 395.
Kontakt oss for hjelp
Dersom arbeidsgiver bestrider din sykemelding, bør du kontakte Unionen for å få hjelp med saken. Du bør også henvende deg til NAV så fort som mulig, og be dem om å forskuttere sykepenger i arbeidsgiverperioden.
Sjekk hvordan du går frem og hvordan vi kan hjelpe deg: https://unionen.no/arbeidsgiver-godtar-ikke-sykemeldingen-hva-gjor-jeg/
Twitter
@unionen747