Fradrag på fagforeningskontingent, skattelette for pendlere, kost og losji og psykososialt arbeidsmiljø. Her er de nye reglene fra 1. januar.
Fradrag på fagforeningskontingent
Fagforeningsfradraget øker fra 8.250 til 8.700 kroner. Det betyr at du kan trekke fra mer på skatten, og for deg som medlem utgjør dette rundt 1.914 kroner mindre å betale i skatt i 2026.
Regjeringen har også lovet å øke fradraget videre, til minst 10.000 kroner innen 2029.
Kort sagt: Lavere skatt og billigere å være organisert.
Pendlere får mer skattelette
Er du avhengig av bil, buss, ferge eller tog for å komme deg til og fra jobb? Da får du mer i skattelette i 2026.
- Bunnfradraget reduseres fra 15.250 kroner til 12.000 kroner.
- Satsen øker fra 1,83 kroner per kilometer til 1,90 kroner per kilometer
- Øvre beløpsgrense øker fra 100.880 kroner til 120.000 kroner
- Rundt 310.000 arbeidstakere fikk reisefradrag i 2023. Når den nedre grensen senkes, vil langt flere få fradraget.
- Et eksempel: En pendler fra Bergen til Voss, som reiser på jobb alle arbeidsdager, vil få 13.896 kroner i redusert skatt i 2026. Det er 1048 kroner mer enn i 2025.
Mer diett og kjøregodtgjørelse
Mange ansatte får dekket reiseutgiftene sine etter statens satser. Disse satsene blir justert opp i 2026.
- Kjøregodtgjørelse: øker fra 5,00 kroner til 5,30 kroner per kilometer
- Kost for reiser over 12 timer med overnatting: øker fra 977 kroner til 1012 kroner
- Kost for reiser mellom 6 og 12 timer: øker fra 384 til 397 kroner
- Kost for reiser over 12 timer uten overnatting: øker fra 713 til 736 kroner
- Overnatting på hotell dekkes etter regning, mens ulegitimert nattillegg (som privat overnatting) fortsatt dekkes med 452 kroner per døgn.
- For utenlandsreiser, økes kompensasjonstillegget fra 646 til 674 kroner per døgn
Flere stønadssatser justeres
Fra 1. januar 2026 blir satsene for barnetillegg til dagpenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og kvalifiseringsstønad justert opp.
Det samme gjelder satsene for tiltakspenger, barnetillegget til tiltakspengene og de ulike tilleggsstønadene, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Titusenvis til heldige vinnere
Det gjennomføres en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge fra 1. januar. Når skattelotteriet går av stabelen, skal rundt 100.000 unge arbeidstakere trekkes ut. Det utgjør cirka 8 prosent av befolkningen mellom 20 og 35 år.
- Bare de med inntekt mellom 125.000 og 657.500 kroner kan bli med i trekningen.
- De vil få rett til skattefradrag som gir opptil 27.500 kroner i lavere skatteregning.
Personfradrag
Personfradraget økes fra 108.550 kroner i 2025 til 114.540 kroner i 2026. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Personfradrag er et fast, årlig fribeløp i skattesystemet som gjør at en del av inntekten din er skattefri.
70-åringer kan ikke lenger sies opp på grunn av alder
Vi lever lenger enn før, og arbeidslivet trenger flere folk. Derfor innføres det fra 2026 én felles øvre aldersgrense i arbeidslivet.
Det betyr at mange arbeidsglade 70-åringer kan fortsette i jobb i flere år – med loven på sin side.
Fra 2026 kan nemlig ikke bedrifter, kommuner eller fylkeskommuner ha interne aldersgrenser som er lavere enn 72 år. I dag har mange virksomheter hatt en bedriftsintern aldersgrense på 70 år, noe arbeidsmiljøloven har åpnet for.
Når reglene endres, kan arbeidsgiver ikke lenger si opp ansatte på grunn av alder før de har fylt 72 år.
Psykososialt arbeidsmiljø
Fra 1. januar 2026 blir kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet tydeligere formulert i arbeidsmiljøloven.
Arbeidsmiljøloven har alltid stilt et grunnleggende krav om at alle arbeidstakere skal ha et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø». Dette gjelder både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Slik var det i den gamle lovteksten, og slik er det også i den nye.
Arbeidsmiljøloven § 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet
(1) Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.
(2) Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er i tillegg til forhold som nevnt i tredje til sjette ledd blant annet
a. uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
b. emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
c. arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
d. støtte og hjelp i arbeidet.
(3) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.
(..)
Twitter
@unionen747