Hva skyldes strømpriskrisen?
Og hva bør gjøres?
Strømpriskrisen har det siste halvannet året vært i alle kanaler. Media forteller om noen som ble tvunget til å selge hunden sin, og om studenter som må ta opp forbrukslån. Strømkrisen har også ført til rekordmange inkassosaker.
Tekst&foto: Isak Lekve, utreder i De Facto
Heldigvis kom også regjeringen etter noe innledende nøling relativt raskt på banen med en strømstøtteordning som stoppet de aller verste utslagene for husholdningene – men som i skrivende stund fremdeles gjør at strømkunder i Sør-Norge betaler 4 kroner/kWh etter at strømstøtten er regnet inn. Dette er over 30 ganger den gjennomsnittlige produksjonsprisen på 11,57 øre/kWh.
At dette, selv med strømstøtteordning, fører til betydelige problemer for dem som allerede har minst, sier seg selv, og det er ekstra ille at dette skjer parallelt med økning i renter, drivstoffpriser og matvarepriser.
I tillegg vet vi at næringslivet ikke er dekket av strømstøtteordningen. Til tross for økende press gjennom sommeren, har regjeringen bare kommet med uklare løfter til nå. Dette er faktisk enda mer alvorlig. Norsk industri har tradisjonelt basert seg på kraft som et viktig konkurransefortrinn. Vi har høyere lønninger og er stort sett lengre fra markedene, så om vi skal fortsette å produsere varer som aluminium – må Norge har betydelig lavere strømpris enn våre naboland.
Men dette poenget gjelder ikke bare klassisk metallindustri. Faktisk er store deler av den grønne industrien som både regjeringen, LO og resten av venstresiden ivrer for, også sterkt avhengig av strømprisene. Både hydrogen, karbonfangst og -lagring og batterifabrikker krever store mengder strøm, og skal Norge lykkes med å kombinere strategien med å redde klimaet gjennom å skape nye industriarbeidsplasser – er vi helt avhengig av en fortsatt konkurransedyktig kraftpris.
Både eksisterende og fremtidig industri er altså helt avhengig av at regjeringen sikrer en fortsatt lav strømpris. Men skal en lykkes med dette, må analysen av bakgrunnen for priskrisen først være riktig.
Vi i De Facto har skrevet en rapport som dokumenterer en dobling av kraftprisene fra juni til september 2021, og en ny dobling fra oktober til januar 2022. Dette harmonerer ganske nøyaktig med tidspunktene for åpningen av de to nye kablene til Tyskland og Storbritannia.
Kraftbransjen og noen av toppene i og rundt regjeringen har kritisert rapporten, og mener prisøkningen skyldes europeiske forhold som de høye gassprisene – og dermed indirekte Putin og krigen. Det stemmer at dette påvirker norske priser, men det skjer bare gjennom utenlandskablene ved at høye gasspriser gir høye strømpriser i eksempelvis Tyskland – strømpriser som så importeres til Norge gjennom kablene. Så denne kritikken gir oss egentlig rett.
Om vi igjen skal få normale priser, og både eksisterende og fremtidig norsk industri skal gjenvinne sin viktigste konkurransefordel, er vi avhengig av at prisene er betydelig lavere enn i våre naboland. Da må det norske strømmarkedet fungere slik at prisen ikke settes likt som på kontinentet. Og da kommer vi ikke utenom å begrense krafteksporten gjennom de nye utenlandskablene.
At både olje- og energiministeren og statsministeren nå etter en sommer hvor de har advart mot å begrense krafteksport, begge går inn for det under visse vilkår – er forhåpentligvis et tegn på at også regjeringen er på glid i dette spørsmålet – og at de snart sørger for å reetablere den norske kraften som et offentlig gode som skal brukes strategisk og til beste for både folk og næringsliv.
Twitter
@unionen747