Seriøsitetsbestemmelsene under press

Bergensmodellen, Oslomodellen, Skienmodellen eller hva de kalles, er alle et sett med krav som kommunene ber aktører på de offentlige byggeplassene om å følge. Det stilles blant annet krav om bruk av lærlinger, fagarbeidere og faste ansettelser. Reglene er blitt innført for å motarbeide sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og for å sikre rekruttering til byggfagene.

Arbeidet for å forsterke disse seriøsitetsbestemmelsene, og ikke minst innføre en nasjonal modell som skal brukes av alle offentlige byggherrer, har nå fått noen skarpe skudd for baugen.

• Først forsøkte Kommunenes Sentralforbund å så tvil om lovligheten i seriøsitetsbestemmelsene gjennom et bestillingsverk fra advokatfirmaet Wiersholm. Advokatene hevder bla. at bestemmelser om bruk av maksimalt to ledd i leverandørkjeden, bruk av faglærte håndverkere og faste ansatte samt begrensning i adgang til å bruke innleid arbeidskraft som verktøy i kampen mot arbeidslivskriminalitet, ikke i pakt med lovverket eller EU-direktivet om offentlige anskaffelser. Dette har ført til at flere kommuner har satt innskjerping av regelverket på vent.

• Og i sommer opprettet EFTAs kontrollorgan ESA sak mot Norge. ESA hevder norske bestemmelser om bruk av maksimalt to ledd i leverandørkjeden ikke er i pakt med EU-direktivet om offentlige anskaffelser.

En rapport fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter viser at kriminelle foretak har fått offentlige byggeoppdrag for 30 milliarder de siste fire årene. Byggebransjen er en arena for sosial dumping, og offentlige byggeplasser er intet unntak. Denne situasjonen har oppstått ved at useriøse aktører får bruke kriminalitet og dårlige arbeidsvilkår som konkurransefaktor, og ved at større deler av bransjen i økende grad konkurrer på lav lønn framfor produktivitet og fagkompetanse. Mange norske kommuner har forsøkt å jevne ut denne ulike konkurransen ved å innføre innkjøpsordninger som skal gagne de seriøse anbyderne gjennom å sette krav til fagkompetanse, lærlinger og faste ansettelser. Dette er frontalangrep på fagbevegelsen og kommune Norge. Det må være lov å stille krav om at det skal være lov og orden og gode lønns- og arbeidsforhold på kommunale byggeplasser uavhengig av EØS-regelverket. Dersom det er juridiske problemer med kravene, er det jussen eller vår tilknytningsform til EU som må endres, ikke kravene.