Torsdag 15. januar arrangerte SMSØ (Samarbeid mot svart økonomi) om hvordan innkjøpsmakten kan brukes strategisk for å motvirke svart økonomi. Hvordan kan offentlige innkjøp brukes aktivt for å stanse svart økonomi og arbeidslivskriminalitet? Det var hovedspørsmålet da SMSØ-konferansen samlet aktører fra myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner til en faglig tung og praksisnær dag.
Leder av SMSØ Vestland, Elise Dåvøy, fra LO Vestland åpnet konferansen og ønsket oss velkommen. Konferansen ble ledet av Ann-Kristin Kristoffersen, Virke sin representant i SMSØ fra Bergen Næringsråd, som loset deltakerne trygt gjennom et tettpakket program og sørget for gode overganger mellom faglige bolker.
Risikobilde for arbeidslivskriminalitet
Analyseleder Martin Nesse fra NTAES (Samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet i arbeidet mot økonomisk kriminalitet), innledet konferansen med å forklare hvordan de ulike etatene bruker ulike begreper og definisjoner på arbeidslivskriminalitet. Det gjør både analyse og sammenlikning av data krevende, og gjør det vanskelig å si noe presist om situasjonen her og nå.
Arbeidslivskriminalitet er i stor grad preget av multikriminalitet. Kriminelle nettverk lærer av tidligere metoder, deler erfaringer og tilpasser seg raskt nye kontrolltiltak. Teknologi spiller en stadig større rolle, blant annet gjennom profesjonalisering, bruk av deepfake, falsk eller manglende dokumentasjon – og ikke minst grov utnyttelse av sårbare arbeidstakere.
Strategisk innkjøpsledelse som motkraft mot svart økonomi
Tanja Huse-Fagerlie, ansvarlig for SMSØ-arbeidet i Kommunesektorens organisasjon (KS), løftet fram strategisk innkjøpsledelse som et avgjørende grep mot svart økonomi. Målet er å stenge useriøse og kriminelle aktører ute – helst før leverandør velges og kontrakt signeres.
Hun pekte på flere suksesskriterier: økt kompetanse hos innkjøpere, bedre styring og ledelse, tettere samarbeid mellom kommuner og offentlige etater – og ikke minst dedikerte ressurser som har ansvar for kontroll og oppfølging av kontrakter.
Digital lommebok
Bjørn Marhaug, spesialrådgiver i Skatteetaten, presenterte arbeidet med digitale lommebøker. Den digitale lommeboken skal fungere som «limet som sikrer tillit». Personlommeboken er en app der man kan lagre og dele verifiserte personopplysninger som ID-bevis og studiebevis, utstedt av pålitelige aktører m.m. Løsningen bygger på et felles rammeverk i EU, der bevis kan trekkes tilbake ved behov. Myndighetene skal tilby lommebok til alle personer i EØS, den er gratis og frivillig å bruke.
I tillegg ble virksomhetslommeboken (EBW) presentert – en sikker digital ID for bedrifter, som gir oversikt over roller, muliggjør signering og forsegling av dokumenter, og forenkler rapportering til myndighetene. Norge innfører digitale lommebøker for å styrke tillit, modernisere ID-løsninger og koble nasjonale registre på tvers av landegrenser.
Fra teori til praksis
Strategisk innkjøpsledelse ble også satt ut i praksis gjennom gruppeoppgaver og presentasjoner ledet av Tanja Huse-Fagerlie.
Arbeidstilsynets vurdering av situasjonen
Seniorrådgiver Merethe Boyesen fra Arbeidstilsynet ga et tydelig bilde av etatens vurdering av situasjonen, med særlig fokus på tilsyn rettet mot offentlige oppdragsgivere. Hun løftet fram at det offentlige er en av landets største innkjøpere, og dermed har et særlig ansvar for å bruke innkjøpsmakten til å sikre seriøsitet og anstendige lønns- og arbeidsvilkår hos leverandørene. Boyesen var tydelig på at ansvaret ikke stopper ved kontraktsinngåelse – oppdragsgiver har også plikt til å følge opp kontraktene i praksis og sikre at kravene faktisk etterleves.
DFØ sin verktøykasse for seriøsitet i offentlige anskaffelser
Anne Cathrine Jacobsen, fagsjef i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), la frem at offentlige innkjøp utgjør rundt 20 prosent av fastlands-BNP – og dermed er et kraftfullt virkemiddel mot arbeidslivskriminalitet.
Hun viste hvordan regelverket kan brukes aktivt, blant annet gjennom begrensning av ledd i leverandørkjeden, krav om lønnsutbetaling via bank, ordnede lønns- og arbeidsvilkår, HMS-kort, språkferdigheter og bruk av lærlinger. Deltakerne ble også tatt gjennom DFØs veiledere, maler og verktøy på anskaffelser.no. Et tydelig budskap var at manglende kontraktsoppfølging i seg selv kan være et brudd på anskaffelsesregelverket.
Seriøsitet sett fra byggherresiden
Sigve Hodneland, regiondirektør i Hent AS Vestlandet, delte hvordan selskapet jobber systematisk for ansvarlige innkjøp. Arbeidet starter allerede i prekvalifisering, der risiko for arbeidslivskriminalitet er et hovedtema.
I kontraktsfasen stiller HENT egne krav og viderefører byggherrens krav fullt ut. Midlertidige arbeidsavtaler aksepteres ikke.
I oppfølgingen brukes verktøy som HMSREG, økonomisjekker og skattefullmakt. Aktører med alvorlige avvik blir fulgt tett – og kan bli utestengt fra nye prosjekter til forholdene er rettet opp.
Arbeidstakersiden: Prispress gir grobunn for useriøsitet
Brede Edvardsen, forbundsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, avsluttet konferansen med arbeidstakersidens perspektiv. Han pekte på sterk vekst av private aktører og anbudskonkurranser der pris ofte trumfer alt annet. Resultatet er press på lønn og arbeidsvilkår – og grobunn for useriøse aktører.
Hans klare budskap var at tydelige kontraktsbestemmelser og krav om tariffavtale er avgjørende for å sikre seriøse forhold i utsatte bransjer.
Budskapet fra konferansen var klart: Skal useriøse aktører stenges ute, må offentlige oppdragsgivere, kontrollmyndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner jobbe tettere sammen. Seriøsitet kommer ikke av seg selv – den må etterspørres, kontrolleres og følges opp. Når det offentlige bruker sin rolle som storinnkjøper aktivt og ansvarlig, kan det bidra til et mer rettferdig, trygt og ryddig arbeidsliv for alle.
Twitter
@unionen747